Thick Description Laila

Laila er en 41-gammel lærer som jobber på en videregående skole i Sandnes. Hun har notert lesehendelser som fant sted den 7. januar 2020, dvs. skrevet logg i forbindelse med sitt samspill med forskjellige typer tekster som hun kom i kontakt med den dagen. Både digitalt og analogt innholds betydning drøftes i denne beskrivelsen, samt Lailas holdning til disse to. Laila har dokumentert hendelser knyttet til sine rutiner både på jobb og i fritiden. 

Laila ble intervjuet den 13. januar, og da informerte hun meg om rutiner som styrer hennes liv. Laila gav skildring av en hverdag hvor jobbaktiviteter og fritid overlapper, og mye av dagens rutiner har å gjøre med hennes yrke som lærer. Dette innebærer at hun er tilgjengelig på epost for spørsmål av elevene sine nesten hele tiden, og både mobiltelefon og PC brukes for dette formålet. Lailas digitale døgn begynner med å lese eposter og nyheter på toget mens hun er på vei mot jobb, og slutter med å lese igjen eposter etter at hun har lagt barna. Hun bruker sosiale medier sparsomt, og TV vurderer hun høyt som nyhetsmedium.

Helt i begynnelsen av dagen bruker Laila mobiltelefon kun for å sjekke tid, og denne delen av dagen er preget av kampen mot klokka, som hun beskriver det. Idet hun går på toget, starter en utvidet bruk av mobil som går ut på at hun leser eposter og nyheter mens hun samtidig hører på Spotify. Hennes togbillett er også på mobilen, og hun bruker den for å sjekke Facebook og Whatsapp om kvelden.For Laila er mobilen et verktøy hun benytter seg av for å være i kontakt med elevene og vennene sine, og hun selv peker på at mobilen spiller en ganske stor rolle, og selv i løpet av arbeidsdagen. Jeg sjekker det meste på mobilen, når det gjelder klokke, når det gjelder meldinger fra elever, email.

Ifølge Lailas logg består hennes arbeidsdag av undervisning i norsk og historie, retting av elevers stiler og utveksling av eposter mellom henne og elever. Jeg var nysgjerrig på å få vite hvor betydelig rolle det digitale spiller i Lailas undervisning, og om hun oppfordrer elevene sine til å bruke digitale læremidler. Laila virker å være beskjeden når det gjelder hennes bruk av teknologi i undervisning siden hun framhever at det digitale bare er et supplement til den vanlige undervisningen. Med andre ord forblir teknologi for henne et skoleverktøy som man kan benytte seg av om det er behov for det. For eksempel, liker hun å benytte seg i en liten grad av NDLA-nettside og YouTube-videoer: Jeg pleier å prøve så godt jeg kan å finne en liten snutt i forhold til … videosnutt om et tema vi har om, sånn at de får informasjon på ulike vis. Allikevel mener hun at lengden på en video ikke bør være over et kvarter, og dette begrunner hun ut fra tanken om at læringsutbyttet er best når man er aktiv, dvs. i samspill med hverandre og læreren, eller når en går gjennom læringsprosessen alene. Dermed legger hun vekt på tradisjonelle undervisningsformer. I tillegg synes hun at digitale læremidler egner seg spesielt for dem som har skrive- og lesevansker. 

Laila tilskriver ulik verdi til analogt og digitalt innhold, og dette gjenspeiles gjennom hennes lesing på skjerm kontra papir. For eksempel, når hun scrolleleser på mobil, og sjekker aviser som VG og Dagbladet, leser hun bare overskriftene for å holde seg informert. Resten av artiklene leser hun ikke. Laila er abonnert på Morgenbladet og pleier å lese hele artikler i denne ukeavisen. Det kan skje at hun begynner å lese den digitale utgaven av en artikkel på toget og avslutter hjemme med papirutgaven. Imidlertid synes hun at det kan være stressende å lese mer omfattende artikler på mobilen, og derfor foretrekker hun å lese papirutgaven som kommer ut på fredag. Hun tror at seriøs informasjon ligger i papirform, og på grunn av dette vil hun først gå til papirform, og etterpå til PC-en.

Et slikt verdisystem kan forklares med det faktum at Laila hører til den kulturelle generasjonen som gjerne blir kalt generasjon X. De som tilhører denne generasjonen er født mellom 1965 og 1979, og de husker når Internett og bruk av datamaskin ble introdusert. Følgelig tilskriver denne generasjonen ulike verdier til digital og papir medier, og det er ofte det sistnevnte som vurderes høyest. Laila er ikke sikker på hvorfor hun først går til papirform, men det er mulig at hun foretrekker denne formen akkurat på grunn av verdier knyttet til denne kulturelle generasjonen. Hennes begrensede bruk av teknologi i undervisning kan også bli forklart på denne måten. Et annet poeng er at Laila er mer avhengig av informasjon fra TV-en, særlig Dagsnytt 18 på NRK2, enn informasjon som hun får via mobil. Her skulle det også nevnes at generasjon X særpreges av en ivrig bruk av TV som informasjonsmedium. Laila synes at nyheter på TV er mer pålitelige enn nyheter på mobil, og hun sier at det blir gjerne mer min radio, for at du kan holde på med andre ting, og så sitter de og diskuterer i bakgrunnen som for eksempel med Dagsnytt 18. TV er tydeligvis viktig for Laila, ikke bare som en pålitelig informasjonskilde, men også som et medium med stor praktisk verdi siden den muliggjør multitasking. Hennes sønn er ikke glad når Dagsnytt er på, og derfor skjer det noen ganger at hun må skifte kanal, men alt dette peker på at literacy-hendelser gjennomsyrer Lailas døgn.

Laila avslutter dagen med å lese pensum til neste dag, noe som viser til at hennes yrke som lærer forutsetter en flytende grense mellom jobb og fritid. Hun er også mor, og alt dette krever en god del multitasking. Oppsumert virker det som om Lailas literacy-hendelser er knyttet både til analogt og digitalt innhold, og hun har ingen problemer med å veksle mellom papir og digitalform. Likevel vurderer hun papirform litt høyere enn digital, og som lærer er hun mer fokusert på selve læringsprosessen enn bruk av digitale verktøy.

---